Så står du der da, uten ringen din. Du vet at du hadde den for et øyeblikk siden. Hva gjør du?

Her er noen råd

Kontakt oss så fort som mulig

Jo før vi kommer i gang med søkingen vår jo større er sjansene for at vi finner igjen smykket ditt. Gull er tungt og graver seg fort nedover i bakken. På en sandstrand går det veldig fort. I vannet på sekunder. Strømninger i vannet gjør også at objekter også flytter seg sideveis.

Merk deg området smykket ble borte i

Jo bedre du kan forklare oss hvor du mistet smykket ditt, jo lettere bli det for oss å finne det. Og hukommelsen din er dårligere enn du tror. Å peke ut et punkt på, for eksempel, en sandstrand etter hukommelsen er svært vanskelig.  Det er ofte lurt å notere seg litt kjennetegn. Ved en stubbe. Fem meter til venstre for kiosken. Helt inntil skogkanten tjue meter til høyre der stien kommer ned. Har smykket blitt borte under bading, prøv å ta landmerker. Hvor dypt det var er også nyttig informasjon. Husk da også å få med klokkeslett av hensyn til flo og fjære.

Prøv å husk hva du gjorde da smykket forsvant

Ofte har man en mistanke om hvordan smykket forsvant. Kastet du snøball for eksempel. Hvor sto du. Hva prøvde du å treffe. Hvor hardt kastet du. Hvilken hånd kastet du med.

Lå du å solte deg på stranden? Ristet du håndkle før du dro derfra? I hvilken retning ristet du det? Hadde du av smykkene mens du smurte deg inn med solkrem? Jo flere detaljer du husker, jo enklere blir letingen.

Risikoen ved å lete selv

Det er vel helt naturlig å begynne å lete selv, når man oppdager at arveringen er borte. Risikoen derimot er jo at det er lett å grave den lengre ned, eller sparke den enda lenger bortover og ut av området du tror den er mistet.

En annen fare er jo at du tiltrekker deg masse uønsket oppmerksomhet.  Det er jo ikke strengt tatt nødvendig å kringkaste at man har mistet noe verdifullt.